We're back!

Ååårh..to fordømte uker uten internett. Vi sender derfor litt forsinket fra bloggen...

Uansett, de siste to ukene har vært brukt til yrkesutplassering ved Verdensteatret Kafé. Der har undertegnede promotert arrangement for dem, og det ligger muligheter for videre frilansarbeid der som grafisk designer.

Ettersom den første uken gikk fikk jeg laget et månedsprogram for april(se nedenfor).




Ettersom den første uken gikk fikk jeg laget et månedsprogram for april.



Neste uke gikk med til å lage en plakat for Frost, et DJ-ektepar.




Siste innspurten ble gjort da jeg ferdigstilte programmet for mai.














Da var man tilbake på skolen, og jeg kan ikke huske sist jeg ønsket meg så mye bort herfra. Det føltes interessant å faktisk se at arbeidet jeg gjorde ble til noe annet enn et tall på et ark. Akk...

- Tord

I all verden!

Fantastisk, er det ikke det?
Vi kan godte oss i all verdens dippedutter, mat, drikke, goder og onder. Mange tenker ikke tanken på at vi lever i en hel verden. Vi ser det som en selvfølge at priviligerte oss kan gjøre hva vi vil.

En sjettedel av verdens befolkning lever for under 5kr dagen. For disse bor vi i Shangri-la. Paradis på jord. Allikevel klager og syter vi over selv den minste småting. Av alle ting tenker folk at vi lever i en rettferdig verden.

En dag i året burde avsettes til at alle skulle prøve å bruke maks 5 kroner på en dag. Dette inkluderes i forbruk som mat, drikke, ved, elektrisitet o.l.
Samfunnet som vi kjenner det ville stoppe totalt opp, men dette ville kanskje sette perspektiv på ting.

Verden er så urettferdig som mennesker gjør den. Takk for meg!

- Tord

Kautokeinoopprøret - Et lite stykke Norge (anno 1852)

Ettersom vi ble sendt inn i en kinosal fylt med folk i alder drittunge til...vel, til oss for å overvære Nils Gaups "Kautokeino-opprøret", ser jeg meg nødt til å ta for meg et tema som kommer klart fram i filmen; undertrykkelse.

I filmen avbildes en del av den norske stat som vi ikke kan forestille oss i dag. Derimot kan man se at kirken hadde en enorm makt i Norge i 1852. Dette virker da svært så realistisk, i og med at selve kroneksempelet på kirkemakt, Vatikanet, fremdeles har en enorm innflytelse omkring i den katolske verden. Allikevel viser filmen kun samenes synspunkt, og avbilder kirken som en gjeng maktkåte nisser som slett ikke vil finne seg i å la folk tilbe gud på sitt vis. Når jeg sier kirken, mener jeg egentlig kun presten, som forsåvidt representerer kirken.

Det filmen viser er klar undertrykkelse av en menneskerett, nemlig retten til å tro hva man vil, og tilbe hva man vil. I 1852 var derimot menneskerett et fremmedord, guds rett sto da selvfølgelig over menneskets?

Uansett kan vi trygt resonere oss frem til at filmen gir et realistisk bilde av undertrykkelsen, selv om visse ting blåses opp. Nettopp det gjør det jo til film, det er derimot ikke overdrevet på et vis som tilsier at det er karikatert.

Forøvrig virker det litt feil at filmen bygger så mye opp til et skikkelig masseopprør, også er det eneste som skjer at tre-fire samer finner hver sin stokk og slår ihjel kjøpmannen, for dermed å bli halshugd for udåden. Show some blood, Gaup!

- Tord, out!

Den norske skolen - En utvikling vi frykter

Det har lenge vært snakk om at det går nedover med utdanningsnivået i vårt fagre land. Snittkarakterene ligger under det vi gjerne skulle ønske at de unge ville prestere. Feilen dyttes tvert på skolen, og jeg ville være latterlig om jeg prøvde å renvaske skolen. Derimot er skolen kun delaktig i utviklingen.

Oppdragelsen til et norsk barn i dag er en vits. Alt ligger til rette for ditt og datt, kapitalistkappløpet tilspisser seg, og barnene læres opp i konkurrering fra ung alder. Jeg er derfor ikke overrasket over at mange ungdommer ser seg lei av hele opplegget i 14-15 års alderen. Fra de var små har de blitt oppfordret til ditt, bedt om å gjøre datt. Foreldrene til den kommende generasjon har rett og slett ikke peiling på barneoppdragelse! Bare vent, når alt tilrettelegges blir alt en selvfølge. Lær opp foreldrene i oppdragelse, så skal man se at karakternivået skyter i været. Med mindre de unge blir klar over sine egne behov gjennom motgang, vil de aldri ta skolen alvorlig nok til å engasjere seg ordentlig.

Forøvrig blir denne utviklingen enda klarere gjennom skolens system for "egen læring". Skolens disiplin er bortimot totalt fraværende. Som nevnt tidligere er de unge idag altfor vant til å få alt tilrettelagt og gjort for dem. Når de da skal ta ansvar for å lære seg det de trenger for å komme seg videre her i livet vil tankegangen gjerne gå i de baner at "mamma og pappa fikser alt". En dag vil jeg sitte og nippe til et vinglass et sted i verden, mens jeg sjekker norske nyheter og finner ut at det norske karaktersnittet blant skolebarn er blant verdens laveste. Alt fordi deres foreldre, sikkert i beste mening, har ødelagt dem ved å skjemme dem bort, gi dem alt de peker på, tro at alt blir bedre av å få alt tilrettelagt for seg.

"Det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere."

Gi dem motgang, sier jeg. Hvis det da ikke blir noen positiv utvikling i skolen, kan vi vel konstatere med at den norske ungdommen er for lat til å ville bli noe her i livet.

Filmanmeldelse: Full Metal Village

Selv om Sung-Hyung Cho er koreansk, er det ikke til å komme unna at denne dokumentaren er tysk.

Forestill deg en fredelig landsby i Tyskland, stort sett bebodd av arbeidsledige middelaldrende menn, bønder i pensjonsalderen eller ungdommer som drømmer seg vekk. Dette er Wacken, og her skjer det ikke stort. Unntatt en gang i året, for da arrangeres det en heavy-metal festival i byen. Metallere fra verden over strømmer til den lille landsbyen for å se sine favoritte spille, og festivalen blåser virkelig liv i den lille landsbyen.

Filmen var egentlig en liten skuffelse. Det handlet mer om folkene i byen enn om festivalen selv. Allikevel sjarmerte den meg, og fikk meg virkelig til å revurdere røykingen min. *Nedtrapping in progress*

Terningkast: 4

Filmanmeldelse: HANA

Det gikk mye i japansk film i år. HANA blir den tredje tittelen fra solens rike. Regissør Hirokazu Kore-eda har laget en samuraifilm utenom det vanlige.

Handlingen utspiller seg i Edo(nåtidens Tokyo) i 1702. Tre år er gått siden den unge samuraien Aoki Sozaemon forlot sin hjemby for å hevne sin avdøde far, en fektemester. Dessverre for Sozaemon har han ikke arvet så mye som en fjert av faren når det gjelder fektekunnskaper, og hans liv i slummen i Edo er langt fra så ille som man kunne forestille seg. Han lærer folkene i slummen å lese, og han føler seg egentlig mer hjemme der enn noe annet sted.

Her har vi en film som virkelig falt i smak. Har hatt sansen for samuraifilmer en stund, men en som tør å stille seg til side for normen må man bare ta av seg hatten for, spesielt når den fortelles på et slikt ypperlig vis.

Terningkast: 5

Filmanmeldelse: Dasepo Naughty Girls

Ok, jeg har tidligere nevnt at japansk film må være noe av det særeste jeg har sett. Etter Dasepo Naughty Girls tar jeg det tilbake. Koreansk film topper særhetskalaen med god margin. E. J-yong er ansvarlig for en musikal(!) som faktisk glinser til med fortreffelig og simpel humor.

Historien er todelt. Vi følger Poor Girls jakt på kjærligheten. Hun er forelsket i den sveitsiske utvekslingstudenten Anthony, som er forelsket i Double Eyes, søsteren til klassens enøyde freak, Cyclops. Det viser seg at Double Eyes er en mann. Samtidig forvandles elever på uforklarlig vis til mønsterelever, og dette finner ikke de moralsk hemningsløse eleven ved Dasepo High School seg i. De setter igang en etterforskning, og kommer fram til problemets kilde.

Filmen er visstnok basert på en populær internett-tegneserie. Det hindrer den ikke å være sær, men den var nok i overdrive-programmet av en grunn. Sært er ikke så værst når man blir vant til det.

Terningkast: 5

Filmanmeldelse: The Matsugane Potshot Affair

Nobuhiro Yamashita, hva har du gjort? Du har laget en svart komedie med en viss kvalitet, men er det virkelig nødvendig å få halvparten at karakterene til å virke under middels intelligente?

The Matsugane Potshot Affair sender oss til en fiktiv landsby i Japan. Der snubler et barn over et lik en morgen. En ting leder til en annen, og til slutt sitter man på et fjell av intriger. Det innblandes en senil bestefar, en simpel bonde, han tvillingbror som er en av landsbyens to politimenn og et tydelig hevndrap innen yakuzaen.

Japansk film blir bare særere og særere jo flere filmer jeg ser. Det er derimot langt ifra en dårlig ting. Dessverre er det også langt ifra en bra ting.

Terningkast: 4

Filmanmeldelse: Shorts 2

Shorts to er en sjarmerende samling på seks kortfilmer laget av regissører fra Norge, Sverige og Finland.

Filmene:

1. Forechecking Morfar
Laget av svensken Per Hanfjord, og forteller historien om en bestefar med en lidenskap for ishockey, og et barnebarn som ikke deler nevnte lidenskap.

2. En sak som hände på Öbacka
Linnea Widén(fra Sverige) har skildret historien om en kvinne som blir utsatt for et seksuelt overgrep, og forteller den på en humoristisk og samtidig alvorlig måte.

3. Oktober
En animasjonsfilm på et minutt. Forteller om to menn som spiser pølser, og kommer i klammeri over den siste bratwürsten. Regissert av vår landsmann Birk Bjørlo.

4. Ensimmäinen Eskelinen
Mye skal være sagt om finsk film. De virker alle til å ha en altfor stor sans for sort uforklarlig humor. Mika Hotakainen klarer likevel å levere varene når han forteller om en sønns hjemkomst til sin alkoholiserte far.

5. Brutte Kretser
Forestill deg roboter i stedet for mennesker, og så lager du en vanlig kjærlighetshistorie av det. Slik oppsumerer jeg Tom Daniel Reiersens historie. Alle snakker norsk.

6. Bortreist for anledningen
Solveig Melkeraaen har dratt til Lofoten for å fortelle den vakre historien om udødelig kjærlighet. Gregor og Agathe bor fredelig for seg selv, helt til noen føler at de ikke kan ta vare på seg selv lengre.


Shorts 2 var virkelig årets overraskelse. Samtlige filmer er fiksjonsfilmer, og passer perfekt i samlingen. Ikke for mye av noe, men alikevel føler man aldri at noe mangler.

Terningkast: 6

Filmanmeldelse: Funuke show some love, you losers!

Daihachi Yoshida er en japaner med smak for drama, og drama er det definitivt nok av i Funuke.

Kiyomi er en talentfull mangategner. Historiene hennes er inspirert av hennes eldre søster, Sumika. Sumika er en aspirerende skuespiller i Tokyo, men reiser hjem til familien grunnet dødsfall. Det virker som om Sumika misliker at Kiyomi lager manga basert på hennes liv, noe som leder til en svært anspent situasjon i hjemmet, som stebroren Shinji bare kan observere.

Gud hjelpe oss alle mann! Så sært! Ikke at det er noe galt med sært, men en slik film kan man helst være foruten, dette blir vel drøyt.

Terningkast: 3

Filmanmeldelse: Heroes

Franskmannen Bruno Merle (merdè)har laget en thriller der det lekes fritt med dimensjonene.

Handlingen utspiller seg i leiligheten til Pierre Foret. Pierre er underholder av yrke, og er meget lei av det. Så til de grader lei at han til enhver pris vil bli verdsatt for noe mer. Derfor går han så langt at han etter 6 døgn uten søvn kidnapper artisten Clovis Costa, og barrikaderer seg i leiligheten. Pierre har tydeligvis gått fra vettet etter å ha blitt ledd av hele sitt liv.


Filmen faller meg ikke i smak i det hele tatt. Tungt inspirert av Scorsese(en mann jeg har all respekt for) viser den tendenser til å overdrive bruken av psykopati hos hovedperson til de grader at filmen mister all handling. Fransk film har lenge holdt en viss kvalitet. Hvis Heroes skal sette standarden for fransk film, er det på tide å vurdere straffemetoder for franske regissører.

Terningkast: 2

TIFF

Da var det snart duket for den årlige filmfestivalen i Nordens Paris.

Ettersom denne bloggen i første omgang eksisterer i skolesammenheng, finner jeg meg tvunget til å fortelle hvilken filmer jeg skal se.

En liste av samtlige med beskrivelser sto det derimot ingenting om i oppgaven,så jeg vil bare skrive navnene på filmene jeg kunne tenke meg å se:

-Fullmetal Village
-Far North
-No Country for Old Men
-The Rebirth
-The Game of their Lives
-My brother is an only child
-HANA
-Dasepo Naughty Girls
-Funuke show some love, you losers
-The Matsugane Potshot Affair

Skal se noen av disse fordi de virker smått interessante. De blir nok set i samarbeid med Alexander, men den stakkars fyren må på sesjon på festivalens første dag. Kos deg! :D


-Because I want to

Tord

Rock Band - Won't get fooled again drum edition

Mine venner og jeg står foran en utfordring av sinnsvake proporsjoner. Samtlige av oss har bestemt oss for å klare expert-versjonen av sangen Won't Get Fooled Again. For en illustrasjon, se videoen under.



Alex. You're screwed!

Dead Man's Shoes.

Mange elsker Hollywood. Mange elsker også danseband. Ser folk likhetstrekkene?

Når det lages en storfilm i Hollywood, vil tabloidene kaste seg over historien om produksjonen som blodtørstige hyener som nettop har snublet over en eller annen form for kjøtt.

Når det lages en film hvorsomhelst ellers i verden, vil det foregå i en stillhet som ville få enhver budhistmonk til å bli grønn av misunnelse.

Derfor kan jeg med glede fortelle at Dead Man's Shoes, en engelsk produksjon, er en thriller som virker så ekte at den vil gripe deg med en gang.

Den anbefales ikke bare fordi du gir fingern til amerikansk drøvtygd film, men også fordi det generelt er en god, om ikke hyggelig filmopplevelse.


- Because I want to

Tord

Three, two, one, ignition.

Vitsen med blogger? Si det du...

Her planlegges det en blogg som skal motbevise alle hverdagens små selvfølgeligheter, samt noen store.

Til ilddåpen starter vi med en av de større, nemlig hvorfor det er innført i skolepensum å lage en blogg?

- Because I want to

Tord

PS: We apologize to our english guests, this will evolve to a multi-language blogg eventually.