Fantastisk, er det ikke det?
Vi kan godte oss i all verdens dippedutter, mat, drikke, goder og onder. Mange tenker ikke tanken på at vi lever i en hel verden. Vi ser det som en selvfølge at priviligerte oss kan gjøre hva vi vil.
En sjettedel av verdens befolkning lever for under 5kr dagen. For disse bor vi i Shangri-la. Paradis på jord. Allikevel klager og syter vi over selv den minste småting. Av alle ting tenker folk at vi lever i en rettferdig verden.
En dag i året burde avsettes til at alle skulle prøve å bruke maks 5 kroner på en dag. Dette inkluderes i forbruk som mat, drikke, ved, elektrisitet o.l.
Samfunnet som vi kjenner det ville stoppe totalt opp, men dette ville kanskje sette perspektiv på ting.
Verden er så urettferdig som mennesker gjør den. Takk for meg!
- Tord
Tuesday, February 26, 2008
Thursday, February 7, 2008
Kautokeinoopprøret - Et lite stykke Norge (anno 1852)
Ettersom vi ble sendt inn i en kinosal fylt med folk i alder drittunge til...vel, til oss for å overvære Nils Gaups "Kautokeino-opprøret", ser jeg meg nødt til å ta for meg et tema som kommer klart fram i filmen; undertrykkelse.
I filmen avbildes en del av den norske stat som vi ikke kan forestille oss i dag. Derimot kan man se at kirken hadde en enorm makt i Norge i 1852. Dette virker da svært så realistisk, i og med at selve kroneksempelet på kirkemakt, Vatikanet, fremdeles har en enorm innflytelse omkring i den katolske verden. Allikevel viser filmen kun samenes synspunkt, og avbilder kirken som en gjeng maktkåte nisser som slett ikke vil finne seg i å la folk tilbe gud på sitt vis. Når jeg sier kirken, mener jeg egentlig kun presten, som forsåvidt representerer kirken.
Det filmen viser er klar undertrykkelse av en menneskerett, nemlig retten til å tro hva man vil, og tilbe hva man vil. I 1852 var derimot menneskerett et fremmedord, guds rett sto da selvfølgelig over menneskets?
Uansett kan vi trygt resonere oss frem til at filmen gir et realistisk bilde av undertrykkelsen, selv om visse ting blåses opp. Nettopp det gjør det jo til film, det er derimot ikke overdrevet på et vis som tilsier at det er karikatert.
Forøvrig virker det litt feil at filmen bygger så mye opp til et skikkelig masseopprør, også er det eneste som skjer at tre-fire samer finner hver sin stokk og slår ihjel kjøpmannen, for dermed å bli halshugd for udåden. Show some blood, Gaup!
- Tord, out!
I filmen avbildes en del av den norske stat som vi ikke kan forestille oss i dag. Derimot kan man se at kirken hadde en enorm makt i Norge i 1852. Dette virker da svært så realistisk, i og med at selve kroneksempelet på kirkemakt, Vatikanet, fremdeles har en enorm innflytelse omkring i den katolske verden. Allikevel viser filmen kun samenes synspunkt, og avbilder kirken som en gjeng maktkåte nisser som slett ikke vil finne seg i å la folk tilbe gud på sitt vis. Når jeg sier kirken, mener jeg egentlig kun presten, som forsåvidt representerer kirken.
Det filmen viser er klar undertrykkelse av en menneskerett, nemlig retten til å tro hva man vil, og tilbe hva man vil. I 1852 var derimot menneskerett et fremmedord, guds rett sto da selvfølgelig over menneskets?
Uansett kan vi trygt resonere oss frem til at filmen gir et realistisk bilde av undertrykkelsen, selv om visse ting blåses opp. Nettopp det gjør det jo til film, det er derimot ikke overdrevet på et vis som tilsier at det er karikatert.
Forøvrig virker det litt feil at filmen bygger så mye opp til et skikkelig masseopprør, også er det eneste som skjer at tre-fire samer finner hver sin stokk og slår ihjel kjøpmannen, for dermed å bli halshugd for udåden. Show some blood, Gaup!
- Tord, out!
Monday, February 4, 2008
Den norske skolen - En utvikling vi frykter
Det har lenge vært snakk om at det går nedover med utdanningsnivået i vårt fagre land. Snittkarakterene ligger under det vi gjerne skulle ønske at de unge ville prestere. Feilen dyttes tvert på skolen, og jeg ville være latterlig om jeg prøvde å renvaske skolen. Derimot er skolen kun delaktig i utviklingen.
Oppdragelsen til et norsk barn i dag er en vits. Alt ligger til rette for ditt og datt, kapitalistkappløpet tilspisser seg, og barnene læres opp i konkurrering fra ung alder. Jeg er derfor ikke overrasket over at mange ungdommer ser seg lei av hele opplegget i 14-15 års alderen. Fra de var små har de blitt oppfordret til ditt, bedt om å gjøre datt. Foreldrene til den kommende generasjon har rett og slett ikke peiling på barneoppdragelse! Bare vent, når alt tilrettelegges blir alt en selvfølge. Lær opp foreldrene i oppdragelse, så skal man se at karakternivået skyter i været. Med mindre de unge blir klar over sine egne behov gjennom motgang, vil de aldri ta skolen alvorlig nok til å engasjere seg ordentlig.
Forøvrig blir denne utviklingen enda klarere gjennom skolens system for "egen læring". Skolens disiplin er bortimot totalt fraværende. Som nevnt tidligere er de unge idag altfor vant til å få alt tilrettelagt og gjort for dem. Når de da skal ta ansvar for å lære seg det de trenger for å komme seg videre her i livet vil tankegangen gjerne gå i de baner at "mamma og pappa fikser alt". En dag vil jeg sitte og nippe til et vinglass et sted i verden, mens jeg sjekker norske nyheter og finner ut at det norske karaktersnittet blant skolebarn er blant verdens laveste. Alt fordi deres foreldre, sikkert i beste mening, har ødelagt dem ved å skjemme dem bort, gi dem alt de peker på, tro at alt blir bedre av å få alt tilrettelagt for seg.
"Det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere."
Gi dem motgang, sier jeg. Hvis det da ikke blir noen positiv utvikling i skolen, kan vi vel konstatere med at den norske ungdommen er for lat til å ville bli noe her i livet.
Oppdragelsen til et norsk barn i dag er en vits. Alt ligger til rette for ditt og datt, kapitalistkappløpet tilspisser seg, og barnene læres opp i konkurrering fra ung alder. Jeg er derfor ikke overrasket over at mange ungdommer ser seg lei av hele opplegget i 14-15 års alderen. Fra de var små har de blitt oppfordret til ditt, bedt om å gjøre datt. Foreldrene til den kommende generasjon har rett og slett ikke peiling på barneoppdragelse! Bare vent, når alt tilrettelegges blir alt en selvfølge. Lær opp foreldrene i oppdragelse, så skal man se at karakternivået skyter i været. Med mindre de unge blir klar over sine egne behov gjennom motgang, vil de aldri ta skolen alvorlig nok til å engasjere seg ordentlig.
Forøvrig blir denne utviklingen enda klarere gjennom skolens system for "egen læring". Skolens disiplin er bortimot totalt fraværende. Som nevnt tidligere er de unge idag altfor vant til å få alt tilrettelagt og gjort for dem. Når de da skal ta ansvar for å lære seg det de trenger for å komme seg videre her i livet vil tankegangen gjerne gå i de baner at "mamma og pappa fikser alt". En dag vil jeg sitte og nippe til et vinglass et sted i verden, mens jeg sjekker norske nyheter og finner ut at det norske karaktersnittet blant skolebarn er blant verdens laveste. Alt fordi deres foreldre, sikkert i beste mening, har ødelagt dem ved å skjemme dem bort, gi dem alt de peker på, tro at alt blir bedre av å få alt tilrettelagt for seg.
"Det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere."
Gi dem motgang, sier jeg. Hvis det da ikke blir noen positiv utvikling i skolen, kan vi vel konstatere med at den norske ungdommen er for lat til å ville bli noe her i livet.
Subscribe to:
Posts (Atom)